Racet til bunnen vs racet til toppen

Screen-Shot-2013-02-21-at-13.29.11Sist uke leste jeg en bok av markedsføringsguruen Seth Godin. En mann som er kjent for å peke ut trendene innen markedsføring en god stund før de setter seg i fagmiljøene. Boken heter The Icarus Deception,  og er like mye en bok hvordan industrialderen har påvirket oss som at den er i ferd med å forsvinne. 

Det burde ikke være ukjent for de fleste at industrialderen er over for denne gang. Man har i lengre tid sett at menneskelig arbeidskraft på fabrikker byttes ut med teknologi. Og at det som en gang var en sikker jobb innenfor industrien nå er mer en illusjon enn virkelighet.

Det som mange ikke tenker på er hvor mye industrirevolusjonen formet samfunnet vi lever i. Skolesystemer, offentlige systemer og ikke minst holdninger og tanker. Altså en alder preget av en viss ideologi er over, hvor lurt er det da å kjempe for å bevare et tankesett som åpenbart er utdatert?

Henry Ford ble en helt når han innførte masseprodusjon i stor skala. Det var en revolusjon å kunne tilby folk mange ganger det de tjente ved annet manuelt arbeid, hvis de var interessert i å gjøre som de ble fortalt og bli del av en større produsjon som hadde effektivitet som første prioritet. For på den måten kunne man strømlinjeforme produsjon noe som gjorde at man fikk produsert mye mer på samme bruk av arbeidskraft.

Dette førte jo med seg masse positivitet da man kunne love folk arbeid, trygghet og man kunne samtidig love folk at hvis de jobbet til de ble 65 år så skulle de også bidra med penger etter endt arbeidskarriære, altså pensjon. Dette var en gang en veldig god ide, som fungerte veldig godt. Men fungerer det like godt i dag? Og er det et like sikkert kort i fremtiden?

For hva skjer når dette systemet ikke lenger klarer å holde det det lover? Hva skjer når det ikke lenger kreves like mye menneskelig arbeidskraft i fabrikkene? Hva skjer når prisen for en arbeidstime ikke passer inn i effekiviseringsløpet og profittsøket til fabrikseieren? Hva skjer når vi vinner racet mot bunnen?

Racet mot bunnen

For vi er inne i en ond sirkel, vi er alle deltakere i racet mot bunnen. Racet mot bunnen betyr at man hele tiden fokuserer på hva som er billigst, hvordan man kan effektivisere produksjon slik at man kan gjøre produktet man produserer enten mer lønnsomt eller billigere å kjøpe. For alle søker å være billigst eller mest effektive. Det går ikke opp med en befolkningsmasse som øker og en arbeidsstokk som hele tiden søker bedre betaling for samme mengde arbeid. Det sier seg selv at dette regnestykket ikke går opp! Men alikevel fortsetter vi på motorveien mot bunnen…

Ikke bare går racet mot bunnen ut over kvaliteten på det vi produserer, men det tar livet av arbeidsplassene i samme slengen. Noe som burde være opplagt for de som følger litt med…

Svaret fra myndigheter er økt stimuli. Man stimulerer til økt forbruk for å holde BNP oppe, for hvis varene blir billigere å produsere så må man produsere mer for ikke å få en synkende økonomi. Og hvis alle produktene er billigere å kjøpe så må man selge mer for å holde omsetningen oppe, eller øke den! Altså putter man offentlige midler inn i økonomien gjennom f.eks lavere rente som slik vårt «Fractional banking system»  idag fungerer fører til mere pengetrykking, som igjen gir økt inflasjon. Og når pangene blir mindre verdt, så har man igjen en kunstig økning av BNP, men ingen økt verdiskapning. En lånefinansiert økonomi slik vi har det idag er konsekvensen av en økonomistyring som oppforder til økt forbruk når økonomien går dårligere. Bruk før du har!

Som dere ser, racet mot bunnen er et tap-tap prosjekt, da det når det har fått herje lenge nok tar livet av økonomien.

cutting-pensionsVi er i ferd me å vinne dette racet! Industri er så og si ikke eksisterende i Norge lenger, vi har en økende offentlig sektor som tar av for en økende arbeidsledighet, men dette kan ikke holde på for alltid, og hvor kommer pengene til å finansiere dette fra? Det kan ikke komme fra en krympenede privat sektor, da vi alle vet hva som skjer med ponzi schemes hvor pengene fra bunnen ikke møter forbruket på toppen. Enn så lenge går det jo bra da vi har vårt fantastiske oljefond, som kan fore idiotiet. Men hva skjer når nå oljeprisen synker, Statoil stopper investeringene og vi igjen må begynne å se på hva slags prosuksjone som faktisk holder landet oppe? Og den ikke er der?

Jo, vi må starte racet mot toppen. Man må begynne å verdsette kvaliteten i ting, vi må begynne å se hvilken verdi ting kan gi oss utenfor bare hva den koster, og hvor billig den er. Dette kommer til å bli en ting økonomien blir tvunget til å gjøre, men de aller fleste vil ikke merke det før det er for sent. Den onde sikelen må kortslutte før det kan startes en ny sirkel, en god sirkel. Og i denne prosessen vil veldig mange tape, faktisk vil de aller fleste tape!

Kontakt økonomien

last ned (1)Så hva skjer når ingen andre ser verdien i deg lenger? Når ingen andre vil ta sjansen på å gi deg en jobb fordi det ikke finnes muligheter for å tjene penger på den jobben du gjør, eller at det finnes teknoligi som kan gjøre jobben din billigere? Jo du må se verdien i deg selv, du må finne hva som gjør deg unik, og kapitalisere på det.

Dette tar oss inn på hva som erstatter industrialderen. Noen kaller det informasjon økonomien, mens andre som Seth Godin kaller det kontakt økonomien.

Industrialderen bar preg av masseproduksjon for massene, og massene er, om man kan litt matematikk gjenommsnittlig. Så man produserer gjennomsnittlige produkter for gjennomsnittlige folk. Man brukte massekommunikasjon for å selge og man hadde fokus på å selge billigere da gjennomsnittet er opptatt av pris.

Internett har for alltid endret verden. Internett er ikke annet enn et uendelig område fullt av kontaktpunkter, hvor folk fritt søker de kontaktpunktene de ønsker. Det er samtidig et område hvor alle fritt kan opprette sitt kontaktpunkt og hvor de som føler du kan gi verdi vil finne deg og etablere kontakten. Eksempler er Youtube, hvor folk fritt kan dele sine meninger, ideer og tanker og skape en stamme som følger de, og på den måten gi verdi til de som følger. Altså må man skulle seg ut, man må tiltrekke de som passer inn, ikke massene.

Fremtiden

sethgodin-abundanceNår man møter slike brytningspunkter og revolusjoner som endrer spillereglene for alltid vil det alltid være et gap mellom de som ser forbi hindringene og de som holder fast på de gamle tankesettene slik vi ser idag. Noen vil fortsatt kreve at staten skal ordne opp når racet til bunnen har ført til at enda en industribedrift ikke klarer å holde hodet over vannet og må si opp mennesker. Man tror at den gamle grunntanken fra industrialderen; så lenge du er flink, tar en utdannelse og gjør som du blir fortalt så vil alt ordne seg, forsatt er en lovnad som kan holdes. Men dessverre, det er det ikke! Iallefall ikke lenge.

Man trenger et helt nytt tankesett, eller faktisk et gammelt tanksett som stammer fra før den industrielle økonomien som jo har ført med seg så mye velstand for oss. Nemlig at du må klare deg selv, du er din egen lykkes smed… Du må skape den verdien du mener du er verdt! Det er en utfording for en befolking som er vandt til at andre forteller deg hva verdien din er, og hvor man har blitt fortalt at så lenge du følger spillereglene så «skal vi ta vare på deg». Uansett hvor god denne ideologien måtte være og hvor enn mye man skulle ønske at den var øknomisk holdbar, så viser historien til nå iallefall at hvis den i utgangspunktet var holdbar så har vi brukt den på en måte som har ødelagt den. Det funker ikke slik det er idag!

I dette brytningspunktet vil det oppstå ideer som av massen vil bli sett på som rare. Ideer som kanskje innebærer en høyere personlig risiko enn den man er vant til fra den «trygge» industrielle økonomien. Alle ideer som i dag er en selvfølge har en gang blitt sett på som radikal.

Jeg mener direktesalg og nettverksmarkedsføring er en slik ide. En ide som fungerer dårlig i et samfunn drevet frem av industri økonomisk tankegang, hvor en trygg god jobb er den ultimate løsningen. Og hvor det eneste som teller er verdien du skaper her og nå, gjennom timene du putter inn og hvilken garantert lønn dette gir! Hvorfor skal man da ta noen risiko?

For at du skal synes nettverksmarkedsføring i utgangspunktet skal være en god ide, må du allerede ha sett at det å være ansatt og ha en trygg jobb kanskje ikke er den beste ideen som finnes der ute. Hvis man ser dette er det iallefall lettere å se at det å drive for seg selv, det å stå ansvarlig selv for egne resultater, om ikke bare gir en større trygghet i urolighetene som ligger foran oss, men iallefall en større grad av kontroll.

Nettverksmarkedsføring og kontakt økonomien

Så sant man har klart å åpne øynene såpass at man ser at nettverksmarkedsføring ikke er annet enn en annen måte å distribuere produkter, enn den tradisjonelle varekjeden. Så burde det bli logisk at en slik markedsføringsmodell går som hånd i hanske med den nye økonomien. En økonomi hvor kontaktpunktene dine er en av de største verdiene du besitter.

Vareprat har under hele industri økonomien vært en viktig del av verdiskapningen, men det har kun vært produsenter og eierne av distribusjonskjeden som har kapitalisert på det. I den nye økonomien er det mindre rom for verdiskapning i produskjonen av produkter, mens varepraten har den samme verdien. Så det burde være helt logisk at det å gi folk mulighet til å kapitalisere på kontaktflaten sin er en god ide i den nye økonomien. Og når størrelsen på omsetningen kontaktflaten din kan bidra med avgjør hvor mye du kapitaliserer i distribusjonen så har man en oppskrift som passer perfekt inn i den nye virkeligheten.

Men her kommer jo faktoren som omhandler perspektiv inn. Ser du på disse argumenetene med en idustrialder ideologi, hvor en god utdanning skal sikre deg en trygg jobb i et stort og trygt selskap så vil nok tankene jeg deler skurre litt. Men har du klart å åpne øyenene for at verden er i endring, og at det som idag er en god ide imorgen kanskje er en avlegs ide, så håper jeg dette innlegget ga litt mening! :)

 

 

Comments

comments