En smak av det gode liv

imageOmbord i et fly, liggende i en stol som gjøres om til en seng ved et knappetrykk, og etter en bedre treretters middag kom plutselig skrivelysten over meg igjen. Skjønner egentlig ikke helt hvorfor men tror det å skrive dette innlegget vil hjelpe meg med svaret… :)

Jeg sitter her faktisk med en liten skyldfølelse, jeg lurer på hva folk egentlig tenker om at vi har kostet på oss denne billetten. Jeg har flydd business før, men da har jeg flydd alene, og har vel kanskje bare brukt «ensomheten» som unnskyldning for å ha det litt ekstra behagelig.

Det plager meg at jeg føler litt på at vi helt fint kunne klart oss på vanlig økonomiklasse. Men det var flere grunner til at vi valgte å gå for en oppgradering til business denne gangen. For det første har Jeanette (samboeren min) vært syk det meste av turen grunnet matforgiftning første dagen og er litt ekstra sliten. For det andre er det et viktig møte som venter på oss knyttet til familien når vi kommer hjem, og vi må være opplagt. For det tredje, det er vannvittig behagelig, ja det må faktisk prøves, anbefales! Og for det fjerde, vi har faktisk råd til det…

Men det plager meg at folk kommer til å mene noe om det… Hvorfor det?

Jeg har jobbet ekstremt hardt det siste året, lagt ned i overkant av to årsværk på ett år. Lange dager, mye reising og bortetid fra familien, noe som også har resultert i at jeg også har tjent ekstremt godt, ja jeg har aldri tjent så mye penger før… Hvorfor skal man ikke unne seg litt ekstra med god samvittighet da?

Det er jo alltids noe annet man kunne brukt pengene på, og man kunne kanskje også spart litt ekstra, men det gjorde vi altså ikke… Vi klinte til! Hvorfor skal man ikke det?

Jeg har lært at man bare lever en gang, og man vet faktisk ikke hvor lenge man gjør det heller… Er mye i studien som ble gjort av en sykepleier på et eldre-hjem i USA. Hvor alle de døende ble spurt hva de angret mest på, så og si alle angret på de tingene de ikke hadde gjort, burde gjort og skulle gjort. De færreste hadde angrer over noe de hadde gjort. Altså bygger studien opp under enkle ordtak som «du lever bare en gang», og tittelen på en av mine favorittbøker skrevet av Sir Richard Branson «Screw it Lets do it».

Lev litt, vær litt gal på en sunn måte… Ikke bry deg om hva andre tenker at du burde, skulle, må gjøre. Unn deg noe ekstra, gi litt gass! Men gjør jobben først, det føles så mye bedre da! ;)

 

En annen tanke jeg sitter med er at jeg føler meg ekstremt heldig, heldig som i det hele tatt har fått reise til Florida i midten av november, for jeg var jo her i sommer også. Og i tillegg skal vi til den Dominikanske Republik i mars, og Vietnam i april. Og hvem vet hva sommeren bringer? ;)

Men er jeg egentlig bare heldig? Jeg tror egentlig ikke det…

Jeg jobber med noe annerledes, noe rart, noe ukjent for mange. Jeg driver for meg selv, er min egen sjef. Har tatt sjansen på å stole på at jeg har nok å komme med til at noen ser verdi nok i det jeg gjør til at de betaler meg nok til at jeg kan leve av det, men på mine betingelser. Jeg brøt ut av A4 boksen, og det var mange som forsøkte å presse meg inn igjen. Folk som ikke trodde på ideen jeg frontet og fortsatt fronter. Folk som kanskje selv ikke helt så hvordan de kunne fått til det jeg la i vei for å få til, forsøkte å presse sitt syn på muligheter over på meg. Det var tøft, og brutalt. Flere ganger holdt jeg på å bukke under for presset, og det hadde nok helt klart vært enklest. Men vet du hva? Da hadde jeg mest sannsynlig sovet i min egen seng nå, med vekkerklokken på kl 06.00 for å gå på jobb en siste dag før jeg kunne feiret helgen! (Ja det er torsdag når jeg skriver dette)

Så var jeg heldig? Nei, absolutt ikke. Dette har vært hard jobbing, og kanskje mest av alt mentalt og personlig. For uansett hvor sikker og trygg jeg har virket utenpå, så har hele tiden kimet fra de som forsøkte å dra meg inn i boksen igjen  summet i bakhodet. Spesielt når det har vært litt motbakke…

Husker første gang jeg fløy business til USA, jeg var så stolt og fornøyd. Jeg husker jeg satt med en bok, en notatblokk og en penn til 3000 kr som jeg hadde fått som belønning for godt arbeid. Alle på flyet måtte gå igjennom Business klasse for å komme seg til økonomi. Jeg husker jeg tenkte når jeg så på de misunnelige blikkene til de som gikk forbi, kanskje litt selvgod i øyeblikket, at 90% av de som gikk forbi mest sannsynlig synes at det jeg jobber med er noe tull, basert på motgangen jeg hadde møtt. Og det smakte litt ekstra godt at jeg satt der mens de gikk bakover i flyet… selv om dette mest sannsynlig kun var i mitt eget hode, så gjorde det noe med meg!

Nettopp på grunn av dette er det viktig for meg å gjøre ting som dette, det beviser for meg at det gikk, det fungerte… De andre tok feil, for det året jeg har hatt og som fortsetter inn i neste år ville aldri skjedd om jeg hadde fulgt «rådene» jeg fikk!

Jeg tror faktisk jeg har funnet ut hvorfor jeg fikk skrivelyst nå. Jeg vil at du som leser dette skal tro på deg selv, gi gass på dine drømmer og mål, leve maks av hva du kan leve. Omgi deg med folk som tror på deg og som faktisk er bedre enn deg, som ligger foran deg i planen, som drar deg i den retningen du vil. Ikke lytte til de som ikke forstår dine drømmer og mål, men omgi deg med folk som gjør!

For selv om jeg kommer til å tjene langt mer enn gjennomsnittet i år, så har vi vært omgitt av mennesker denne uken hvor vi trekker ned snittet betraktelig. Det gjør noe med deg… Det gir deg sterkere tro på hva som er mulig, du blir mer målrettet, tryggere på valgene dine, også mer bevisst hvilke valg du tar og hva de gir av resultat… Og jeg vet at penger ikke er alt, men selv om disse menneskene har bedre lønn enn de fleste har de også mer tid enn de fleste, da det ofte henger sammen. Og det er tid som er den virkelige verdien!

Jeg ønsker å være en sånn kraft for noen andre. Jeg vil være den som drar folk i den retningen de ønsker. En oppmuntrer, en støttespiller.

Og det er nettopp det jeg tenker å gjøre. Planen er lagt, jeg skal hjem å jobbe enda hardere, enda mer målrettet enn noen gang. Jeg skal vie all ledig tid til å fighte for det jeg tror på, nemlig å hjelpe flere som ønsker det å leve livet «litt» på øverste hylle. Være den som holder de i hånda når de blir forsøkt dratt tilbake i den andre..

Så ja, jeg er kanskje heldig som får reise så mye, som får nyte en god middag og en seng på flyet… Men vet du hva? Det kan du også! Det handler bare om at du må tørre å tro på deg selv og så ta action for å nå det. For muligheter er det nok av, du ser de bare ikke før du har en god nok grunn til å se de! Finn din grunn!

Mitt mål er å ta med min nærmeste familie på en all expences paid tur, hvor mor og far skal få oppleve business klasse og noen av de delene av verden jeg har vært så heldig å få se… Og selv om penger kanskje ikke er noe godt mål i seg selv, så et det nødvendig for å kunne gjøre det målet til virkelighet.

Kan ikke vi også ta en tur sammen på businessklasse en dag? Du fortjener det, og setene er her av en grunn. De venter på deg!

Come join me, you deserve it!

Comments

comments