Det «syke» prestasjonssamfunnet!

Debattinnlegg i Dagbladet om perfeksjonssamfunnetEt fantastisk godt skrevet innlegg fra en lege som virker å ha fått hodet opp fra hverdagsoppgavene og ser hva de faktisk driver med! Det trengs…

Jeg satte «syke» i overskriften da jeg mener at prestasjon er sunt så lenge motivasjonen er riktig!

Hvordan man er «sin egen lykkes smed» burde vært pensum på skolene. Jeg legger vekt på EGEN LYKKE… Personlig utvikling er ikke noe skummelt, noe farlig! Jeg tør å påstå at alle trenger det!

Passion…

Man burde blitt lært opp til å finne sin passion på skolen, ikke hvordan man kan få en trygg jobb som finansiere det belånte huset og bilen, ferien en gang i året osv.. Men hvordan man skal finne ut HVA man vil med livet sitt?

Har lenge sett et «sykdomsbilde for samfunnet» hvor man i diskusjoner og debatter klager på påvirkninger og omstendigheter som årsak til personlige problemer eller mangel på sin egen lykke. Det er jo selvsagt også forståelig at man havner der med alle intrykkene og påvirkningene som kommer… Jeg var en av de som var der før! Men er det der man burde lete etter løsninger?

Man snakker om et skolesystem som har feil og mangler fordi for mange elever ikke er opp til par i f.eks matte. Og barn som i høyere og høyere grad blir diagnostiserte for «adferdsvansker»… Jeg kunne nok falt i den kategorien selv, om jeg hadde gått på skolen idag. Ikke fordi jeg hadde konsentrasonsvansker og snakkesalig i timen, men snarere tvert imot, jeg var innadvent! Men hva er egentlig farlig med at man er noe av dette? Er man psykisk syk fordi man ikke passer inn i «boksen»? Hvem er modellen for «boksen», og hvem har bestemt det? Og trenger vi at alle tar en høyere utdannelse, som dessverre ofte er gjort med en motivasjon om høyere lønn og bedre stilling etter endt utdannelse? Mange går på jobb i ukedagene for helg og ferie! Bare fordi de valgte feil utdannelse… Er ikke det tragisk?

Min reise

De siste fire årene har jeg jobbet med noe annerledes, noe JEG synes er spennende, nemlig Zinzino (Som jeg ikke akkurat har lagt skjul på i denne bloggen :))… Noen forstår ikke valget, og dem om det, oftest er det basert på uvitenhet! Det merker jeg når jeg hører hva de har å si om hva jeg driver med… Ganske artig i grunn! Jeg forlanger på ingen måte at folk skal gjøre det samme som meg med livet sitt, men jeg forlanger at de forstår at jeg ønsker å gjøre hva jeg vil med mitt liv! Og jeg ønsker støtte!

Men jeg har lært meg hvordan jeg kan fortsette å følge drømmen min, selv om det ikke er enighet blandt absolutt alle jeg kjenner om at nettopp dette er smart av MEG.

Mange har mistenkt meg for å gå denne veien fordi det finnes penger der, kanskje også mye penger! Noen sier at det ikke finnes penger der… Men når var penger en god motivasjon rundt noe som helst? Er man for mye motivert av penger vil man bli fanget i en evig jakt… Noe jeg kaller karriærejaget!

Finn hva du ønsker med LIVET ditt, ikke hva du kan gjøre med neste lønning, men hvordan du kan få DET LIVET DU ØNSKER DEG, og innebærer det mer penger så har ikke det noe å si, men mest av alt tenker jeg på hvordan du skal bruke TIDEN din, hvilke oppgaver du skal gjøre, tid med familie osv osv…

Gjøre en forskjell

Nei for meg er det det å utgjøre en forskjell i folks liv, hjelpe folk å finne sin passion og se at gløden kommer tilbake i øynene deres, jeg kunne gjort det gratis, og har gjort det bortimot gratis det meste av de siste fire årene… Men så har det seg slik at det å hjelpe folk å løse problemer har en verdi, så det blir penger av det også! Men for meg, jeg gjør noe jeg ELSKER!

Det paradoksale er at jobben er å hjelpe folk å finne ut hva de vil, stole på sin egen intuisjon og lære seg å takle påvirkningene det snakkes om i artikkelen! Rett og slett være seg selv og stå for den man er, være stolt av den man er, og fokusere på styrker istedenfor svakheter. At alt er mulig uansett hvor du kommer fra… Uansvarlig å si at alt er mulig tenker nok mange, men med bakgrunn i artikkelen, er det rett å tenke av deg om andre?

Jeg er faktisk veldig stolt av dit jeg har kommet idag, ikke på grunn av pengene jeg tjener eller kommer til å tjene, men hvem jeg har blitt etter de siste 4 årene… Ja jeg sa det, jeg er stolt av meg selv! Med all gjelda jeg har, med magen som har kommet sigende, og med utdannelsen jeg valgte å ikke ta (Som mange mente jeg burde tatt). At jeg bor på gutterommet i påvente av å kunne bygge huset jeg ønsker meg på tomta jeg eier(Noe jeg er ekstra stolt av, da det har vært drømmetomta fra jeg var 12 år). Jeg er stolt av meningene jeg har opparbeidet meg, og jeg er ikke lenger redd for å yttre de i frykt for hva andre skal tenke… Stolt av feilene jeg har gjort opp igjennom mitt 35 årige liv, for jeg har lært noe av de! Forhåpentligvis vil jeg gjøre flere feil også, for det betyr at jeg gjør noe, og at jeg lærer hva jeg ikke skal fortsette med! For det er vel ingen hemmelighet at man lærer mest av feil? Men det viktige er at DU må mene at det er feil, ikke andre… For meg var det en feil å ha en trygg og sikker jobb, mens for andre var det feil at jeg sluttet å ha det!

Men jeg er stolt av alt sammen, jeg er stolt av den jeg har blitt! Men hva tenker du om meg nå?

Jantelov skaper ironisk nok perfeksjonssamfunnet

Jeg mener det er her problemet ligger, nemlig JANTELOVEN! Man kan ikke si at man er stolt av seg selv, for da tror man jo at man er noe eller hva? DU skal ikke komme her og komme her? DU må passe inn i boksen!!

Hva tenker du når noen viser sitt lykkelige liv på Facebook?
-De har det sikkert ikke så bra…
-Hvem faan tror de at de er som kun er happy?
-Livet kan ikke være en dans på roser hele tiden, for jeg klarer ikke det… De må fake det!

Kanskje de nettopp faker det, eller kanskje de har det så bra? SO WHAT?Hvorfor skal du bry deg?

Hva med deg? hvorfor tenker du det du tenker, hva kan DU gjøre for å få det bedre? Problemet er ikke samfunnet direkte, men det er det indirekte, gjennom at vi ikke blir lært opp til at uansett hvordan du er, hva du vil bli, eller hva du vil gjøre så er du BRA NOK!!! Problemet er at DU måler deg med samfunnet og påvirkningene, ikke at samfunnet forøker å måle deg… DU har makten!

Jeg har funnet min oppskrift, og det er å hjelpe folk å få det bedre med seg selv, få troen på at de kan få til hva de vil, bryte barriærer, være stolt av den de er! Finne styrkene sine og bruke de for å oppnå det DE VIL, ikke se på svakhetene sine som er grunner til hvorfor de IKKE kan få det de vil! Jeg har blitt en heier, jeg heier på alle, uansett ambisjon eller mål, så lenge de følger en vei som gir livet deres mening for DEM! Og jeg ønsker å hjelpe folk å finne sin vei!

På den andre siden har jeg jeg fått mindre tålmodighet med folk som syter og klager… SLUTT! Igjen, DU er din EGEN lykkes smed… Ta kontroll!!!

Nei, dette blir feil, alle har ikke samme forutsetninger!

Nei, og det er mye sant i det! Men prinsippet gjelder fortsatt! Uansett hvor fattig du er vil det være noen som er fattigere enn deg som har klart seg over forventet, så hva kan DU gjøre for å gjøre noe med det! Uansett hvor «stygg» du er så er det noen som er «styggere», spiller det noen rolle? hva er fint med deg? Og uansett er det subjektivt, og det gjelder også tanker om deg selv! Uansett hvor syk du er så er det andre som er sykere, som har klart utrolige ting, eller takler det på en bedre måte FOR DEM SELV, hva kan du gjøre for å lyse opp din hverdag! Jeg vet sykdom er et ømt tema… Men ta en kikk på disse menneskene : Dagfinn Enerly, Nick Vuijcic, Steven Hawking…. Catch my drift? Og det er mange flere enn de!

Oppsummering

Ja det er et problem med perfeksjonssamfunnet, fordi man lar seg styre for mye av hva andre mener er perfekt… Man ønsker å tilfredstille seg selv gjennom annerkjennelse! Jeg mener at løsningen på dette er lett å oppsummere, kanskje ikke like lett å gjennomføre, da det vil ta tid og MASSE energi. Og det er at alle tar seg tid til å tenke på disse tre punktene :

-Hva er viktig for DEG? Hva ville DU brukt tiden din på om penger ikke var noe problem og alle støttet deg i hva du gjorde? Ville du gått på jobben du har idag?

-Hvordan kan du oppnå dette? Hva er DIN grunn som DU gir DEG SELV til hvorfor DU ikke kan gjøre akkurat dette? Finn den og fjern den!

-Når starter du? Det er alltid en pris å betale, når skal du begynne å betale prisen for å få det DU VIL HA! Kanskje prisen vil være at andre ikke ser på deg som like vellykket… Eller at du selv er redd for at du vil feile? Hvorfor er du redd for å feile egentlig?

Ring meg, jeg støtter deg uansett! ;)

Se noen kloke ord fra en avdød legende, som fulgte sin drøm (her er det mye lærdom for de som TØR å se etter den) :

Comments

comments